Gude-bygget er en del av boligprosjektet i Akersveien 18–20. Byantikvar, Janne Wilberg er foreløpig positiv til planene.
Bonum er godt i gang med salgsforberedelser av nye boliger i Akersveien 18-20. Det er mottatt rammetillatelse for rehabilitering av eksisterende bebyggelse, tilbygg og nybygg. Boligene vil tilpasses bygningsmiljøet, samtidig som det utføres med et urbant preg som skal kle omgivelsene. Prosjektet skal bidra til å oppgradere området ved å ruste opp de eksisterende bygningene i høy kvalitet, slik at de igjen kan benyttes som boligformål. Søknadene er ferdigbehandlet hos Plan- og bygningsetaten og prosjektleder, Kristin Hygen, forteller at veien dit har vært lang. Likevel er den preget av et godt samarbeid mellom Bonum, Byantikvaren og NSW Arkitekter.
– Bonum skal rehabilitere Gude-bygget og øke bokvaliteten ved først og fremst å øke lysinnslippet. Bonum vil også bringe fasadedetaljer inn i boligene slik at kjøperne kan oppleve byggets historie fra innsiden av leilighetene. Dette vil bidra til en unik atmosfære sier Hygen.
På tomten i Bergfjerdingen, en tidligere forstad til Christiania by på 1700- og 1800-tallet, ligger i dag Gude-bygget, et lite murhus fra 1859 med særpreget industriarkitektur som upusset tegl og buede muråpninger. Her holdt firmaet til Erik Anker Gude til, sønnen til vår kjente maler Hans Fredrik Gude.
Byantikvar, Janne Wilberg, forteller at Bergfjerdingen/Damstredet ble oppført som selvgrodd arbeider- og småindustribebyggelsen i siste halvdel av 1800-tallet og er et eksempel på forstadsbebyggelse hvor bygninger, bebyggelsesstruktur og gatestrekk er bevart.
– Eiendommene inngår i reguleringsområdet for Damstredet og Bergfjerdingen som ble regulert til bevaring i 1994. Bevaringsområdet inngår i Riksantikvarens NB!-register og er tilkjent nasjonal kulturminneverdi i Kommuneplan 2015, sier hun.
På spørsmål om hvilke vurderinger de vektlegger ved utvikling i spesialområder, svarer hun at spesialområder ansees i liten grad som utviklingsområder.
– Formålet med vern er å bevare og sikre enkeltobjekter og miljø. Eventuell utvikling innenfor spesialområder må være tilpasset bebyggelsesstruktur, skala og uttrykk og underordne seg det historiske kulturmiljøet, sier hun.
Moderne formspråk
Hygen forteller at den gamle, smale murgården, som tidligere ble benyttet som slakterbod og stall, skal Bonum ivareta med et tilbygg.
– I utgangspunktet var dette en stall i en etasje, før det ble bygget på to etasjer og benyttet som et industribygg. For å gi prosjektet leiligheter som oppleves som romslige fra innsiden skal Bonum bygge et tilbygg til murgården, forklarer hun.
Ifølge prosjektlederen vil tilbygget få en mer moderne arkitektur slik at den eksisterende murgården oppleves som selvstendig fra gate.
– Fra innsiden vil leilighetene spenne seg over et tidsrom fra 1800-tallet og frem til vår tid ved at rommene fordeler seg i både i ny og eksisterende bygningsmasse, fortsetter hun.
– På hjørnet av tomten stod slakterens bolig. Et gammelt tømmerhus som vi ønsker å reetablere som et «townhouse» i moderne arkitektur med trekledning, tilpasset den historiske bebyggelsen i nærområdet, sier hun.
I bakgården bak Gude-bygget ligger en gammel stall som skal ombygges. Her er planen å lage en enebolig midt i byen.
Totalt vil prosjektet inneholde 16 enheter fordelt på fire forskjellige bygningskropper. Leilighetene vil bli svært varierte med ulike kvaliteter, og alle leilighetene vil få tidsriktig interiør, designet av Bonums egne interiørarkitekter.
Wilberg synes prosjektet slik det er utformet ivaretar områdets selvgrodde karakter og skala, selv om nybyggene i seg selv har et moderne formspråk.
– Hvorvidt prosjektet blir vellykket, avhenger i stor grad av om utførelsen ivaretar prosjektets gode intensjoner med tanke på kvalitet i materialbruk og utførelse, avslutter hun.